søppelsaftjentene

Jeg vil pynte meg litt for kjæresten, og prøver å finne inspirasjon...
Har ikke kommet lengre enn dette:




Tror jeg skal gå for den gule trusa,
kanskje dere kan komme med noen tips?


Hilsen Camilla

:)

Det er hardt å være pen,
alle vil liksom ha en bit av kaka...

Jeg er bare et menneske, slutt å tilbe meg!







Sånn, det får være nok godbiter for idag!

Jeg har fylt dagen deres med skjønnhet, dere får takke pent.


Hilsen Camilla

:)

Igår vasket jeg klær i spøkelsesblokka! Altså, en tom blokk her på kringsjå studentby.
Jeg er helt sikker på at den er hjemsøkt, og det var ikke barebare å vandre ned i kjelleren hvor vaskemaskinene står.
Jeg vet ikke engang om det er lov til å vaske der...

Kanskje alle flyttet der ifra på grunn av mord og gjenferd!

Kanskje jeg var sekunder unna mitt livs siste åndedrag.

Nå har jeg iallefall rent tøy...
Men jeg håper jeg ikke vekket opp blokk nr.24s monstre fra de døde.




Hilsen Camilla

:)

Jaddaaa...

Forrige dagen var jeg litt spontan, og klippet håret mitt.
Det rakk meg til litt under midjen, og jeg klippet det opp til skuldrene.

Helt selv, med kjøkkensaksa.

Herregud.




heldigvis synes jeg det ble skikkelig fint!



Haha, dette kunne gått veldig galt


Hilsen camilla <3

Kjæresten min er fantastisk, og en av tingene som gjør ham så fantastisk, er at han ikke er fotogen for 5øre. Det er som om noen har forhekset ham, og gjort ham bildedefekt!

Bare se på bildene under! Alle bilder jeg har sett av ham likner på disse:



Hva er det ikke å like?

Heldigvis gjør han meg vill i trusa når jeg ser ham in person <3


Hilsen Camilla

<3

Igår fikk jeg vite om noe ganske fasinerende... nemlig rape game.
Med disse spillene kan man altså sitte behagelig hjemme i sin egen stue og denge løs på forsvarsløse, kvinnelige spillkarakterer.

Så fantastisk koselig!

Som dette spillet:


Her har man mor med to barn, og disse kan man slå og herje som man vil med.
Hva er vel mer opphissende enn det?

Nei, fy faen...


Hilsen Camilla

:(

Er jeg falsk, eller er jeg rett og slett så innmari hyggelig?

Vet du hva... det vet jeg ikke.

Jeg vet rett og slett ikke hvem jeg er, og jeg vet ikke om dét er noe jeg burde vite i en alder av 22.
Folk flest oppfatter meg som positiv og hyggelig, men er jeg virkelig det, eller er det en fasade jeg har? Er jeg snill og hyggelig for å glede andre, eller er jeg det fordi jeg vil at andre skal like meg?

Er jeg egentlig en dust i forkledning?

Går jeg rundt og smiler pent bare fordi jeg ikke våger å gjøre noe annet? Bare fordi jeg er redd for å bli oppfattet som noe annet enn søt og imøtekommende?

Er min godhet bare et resultat av syke tvangstanker?

Vel, ikke vet jeg...
Så da vet ikke du heller!
SUCKER!

Uups




Hilse Camilla

:)

Hallo!

Jeg fikk nettopp en telefon fra blogg.no, hvor en snill mann spurte om han ikke kunne få slette det siste innlegget mitt på grunn av to klager han hadde fått. Det var selvfølgelig helt greit, og jeg begynner å skjønne at alle ikke har en like tålmodig mage som meg selv. Jeg vil jo ikke at folk ender opp over doskåla etter å ha vært her inne(litt uggene må de gjerne bli, men det får vel være grenser også her)... Derfor vil jeg si:

Beklager så mye!

Notis til meg selv:
-ingen nasty sykdomsbilder

Hilsen Camilla

:)